Det hadde utvilsomt vært den sprøeste halvannen timen i Jimmy James Money sitt liv. Han hadde rukket å hilse på et halvt dusin nordmenn. Av dem var 2 døde, 2 involvert i drap, og 2 fullstendig uvitende om dramaet som hadde utspilt seg som en konsekvens av å la en snart 23 år gammel amerikaner gå alene på toalettet. Man skulle tro det sistnevnte var problemfritt; det var det altså beviselig ikke!
Gikk du glipp av del 1? Du finner den her: Quarterbacken som forsvant – del 1
Fikk du ikke med deg del 2 heller? Du har den her: Quarterbacken som forsvant – del 2
Akkurat nå befant Jimmy James seg i selskap med et par karer som benevnte seg selv som ‘Guardians of the Game’, Spillets Voktere. Eigil var navnet på mannen som med tydelig pondus var en høyst original gudfaren-mikset-med-julenissen-sjef, og Alpha Romeo var et slags navn på hans høyre hånd. Sistnevnte hadde etter eget utsagn en årrekke bak seg på Gardermoen som en de facto vokter av landets grenser for en utenkbar subkultur innen amerikansk fotball. Utenkbar, men fullt ut reell. Jimmy James Money var i sjokk over hva han helt uforskyldt var blitt en del av.
I det Eigil, Alpha Romeo og Jimmy James var på vei ut av parkeringsanlegget hvor de nettopp hadde vært involvert i et dobbeltdrap med påfølgende opprydding og et par hjelpere som forsvant like hurtig som de ankom, fikk den nyankomne amerikaneren nok.
– Hvem er dere? HVORFOR dreper dere folk? Hva er dette slags sinnsykdom?!
Jimmy James brøt sammen i gråt. Dette var for mye for en mormoner som riktignok hadde sett innsiden av en del kvinnelige studenthybler, men utover det knapt hadde opplevd verden. Faren hans, Ernest Money, hadde tilbrakt et år i Norge på 1980-tallet, men noen slik galskap hadde han aldri omtalt. Eigil, som påstod å kjenne Ernest, hadde han aldri hørt tale om.
Alpha Romeo og Eigil hadde gitt ham en kortversjon allerede, men utover å forklare at de voktet spillets integritet hadde de i grunnen ikke gitt noen flere detaljer av forståelig verdi. Jimmy James hadde heller ikke rukket å stille dem til veggs med sine spørsmål. For ham var dette tidspunktet hvor han måtte ha svar.
Eigil tok ordet. Han forklarte at Ernest hadde dukket opp på en av de tidlige treningene til Oslo Trolls og bidratt med sin kunnskap til et ferskt og uerfarent lag i det som var begynnelsen på sporten i Norge. Eigil var riktignok bare en spiller den gangen, men det hadde raskt oppstått et vennskap mellom ham og Jimmy James sin far. Eigil beundret Ernest Money både som menneske og fotballfaglig mann. Sistnevnte hadde på sin side sett potensialet i Eigil til å bli en skjult ledertype.
Det viste seg at Ernest Money ikke bare misjonerte religion. Han misjonerte også amerikansk fotball, og da mer enn spillets grunnleggende teknikker og taktikk. Han bidro med noe langt viktigere kunne Eigil fortelle. Han hadde forklart dem, den innerste sirkelen i norsk amerikansk fotball, hva sporten egentlig representerte. Hvordan spillets integritet var som en hellig gral som måtte ivaretas for enhver pris.
– «Integritet?!» hulket en gråtende Jimmy James frem. Hvordan kan man snakke om integritet, sportslighet og etikk når man dreper mennesker? For Jimmy James fremstod det som et uoverkommelig paradoks. Alpha Romeo kontret umiddelbart:
– Mennesker kommer og går, spillet består!
Det begynte å demre for Jimmy James. Hans egen far, Ernest Money, var den egentlige gudfaren bak det hele. Profeten. Den teologiske ypperstepresten i en forvridd kult ledet av en håndfull skruppelløse regelryttere. Frimureri? Korsfarere? Da Vinci-koden? Meningsløst pjatt kontra hva disse gutta bidro med til verden i egne øyne.
– «Normalt fjerner vi også importspillerne fra jordens overflate i slike tilfeller som vi har håndtert i dag», forklarte Eigil i en -ironisk nok- urovekkende mild og rolig tone. «Du er imidlertid annerledes». Det var jo betryggende, men hva betydde det? Eigil forklarte videre at som sønn av Ernest Money var dette egentlig en operasjon som hadde vært i emning siden kontraktsforslaget fra det serbiske topplaget forelå. Klausulen som Ernest Money hadde reagert på i serbernes kontraktsforslag og som fikk Jimmy James til å velge Drammen Warriors? En forfalskning. Spillets Voktere ville ha ham til å velge Norge. De visste at Drammen ble overvåket av Åsane Seahawks, og de ville ha Bergensernes faktiske mesterhjerner til å havne i et bakhold på Alpha Romeos territorium; Gardermoen.
Hva ville skje nå? Eigil forklarte at de hadde en returbillett klar for Jimmy James. Alt han trengte å gjøre var å bli med Alpha Romeo til det ventende flyet, og han ville være på vei tilbake til USA. Faren hans, Ernest, ville vente på flyplassen i Salt Lake City, og han ville kunne gå tilbake til sitt normale liv. Alt var som før. Bortsett fra at i Jimmy James Money sine øyne var ingenting som før. Det var kaos, anarki og en virkelighet han ikke ville vedkjenne seg.
Akkurat i det han tenkte de tankene, gikk døren foran dem -døren de skulle til å gå inn for å komme seg gjennom en gang og inn en snarvei til gaten- opp.
Det er fra sine egne man skal få det
Det var åpenbart at dette var overraskende for Alpha Romeo. Han hadde ikke ventet noen, og av årsaker ukjent for Jimmy James hadde han visst trodd at han hadde full kontroll på alle som ville komme seg ut og inn i denne delen av parkeringsanlegget. Her stod likefullt to menn som Jimmy James aldri hadde sett før, men som det virket som at Eigil og Alpha Romeo dro kjensel på.
I løpet av noen få sekunder foregikk en ordveksling delvis på norsk som Jimmy James ikke forstod, og delvis på engelsk. Den ene av de to han ikke hadde møtt før, åpnet ballet med å si «Jaja, dere gjorde så godt dere kunne. Nå er det tid for Spillets Voktere, eller Dommerjuntaen som jeg kaller dere, å fornyes.»
Den andre fyren la til «Have a great one!», og det virker som et slags signal mellom de to. Før Alpha Romeo rakk å trekke frem glock-pistolen han hadde plaffet ned CHRISTIAN og Safewood med, ble han selv skutt. Deretter var det Eigil som stod for tur. Han nikket trist og tildels anerkjennende i skjegget, før skuddene traff også ham.
Plutselig hørte Jimmy James en bil som kom i full fart mot dem igjen. Det var den samme dodge van’en som Spillets Voktere sine medhjelpere kom kjørende i tidligere! Nå var helvete løs, rakk Jimmy James å tenke. Han stupte ned på bakken, og ventet på den kommende skuddvekslingen.
Den kom aldri.
Bilen bråbremset akkurat som forrige gang, og ut kom sjåføren. Passasjeren åpnet sidedøren og hastet deretter avgårde dit Alpha Romeo tidligere hadde lagt fra seg vannslangen. Sjåføren hilste på den ene av de to som nettopp hadde skutt. «How’s it hanging, Lord?» sa den i overkant smørblide skytteren til sjåføren. Sistnevnte nikket mutt, og begynte å fjerne de to ferske likene. Han åpnet sidedøren på bilen, og to lik i bilen ble nå til fire.
Dommerjuntaen er død, lenge leve Dommerjuntaen!
At dagen hadde vært innholdsrik, var liksom ikke dekkende akkurat denne gangen. Jimmy James Money fattet knapt hva han hadde vært igjennom, og ennå virket det ikke å være ferdig. Kulene hadde flydd rundt ham. Han var fortsatt i live, uskadet fysisk, men i ferd med å bli et vrak psykisk. Det kunne vært befriende å treffe en landsmann, slik den ene skytteren virket å være, men han visste jo ikke om disse folka kom til å plaffe ham ned som en slags endelig avslutning på en vanvittig historie.
Hva visste de gjenlevende om Ernest Money? Hvilke grunner hadde de til å la Jimmy James leve om de ikke kjente til faren? Og om de kjente til faren, så hadde de jo nettopp drept hans gale disipler – hvorfor da la sønnen leve?
For tredje gang denne dagen begynte noen å bruke tid på å berolige Jimmy James Money. Det var den amerikanske skytteren som førte ordet i denne sammenhengen. Det føltes avslappende for Jimmy James å kunne snakke morsmålet med noen som han straks opplevde at forstod det utover som et fremmedspråk.
Amerikaneren, som i likhet med den andre skytteren ikke introduserte seg, forklarte at det i et par år nå hadde hersket et ønske om å komme seg forbi den grusomme virksomheten til Spillets Voktere, slik organisasjonen hadde drevet på siden tidlig 1990-tall. De to skytterne var ikke selv en del av Spillets Voktere, eller Dommerjuntaen som de insisterte på å kalle det. Derimot var de sentrale i amerikansk fotball-miljøet og hadde blitt kontaktet av disipler internt i Spillets Voktere som ønsket å gjøre noe med det eksisterende terror-regimet. De hadde innsett at det bare var et tidsspørsmål før Eigil og spesielt den mer aggressive Alpha Romeo snudde seg mot sine egne. De fryktet interne likvideringer.
Dermed kontaktet en av dem, The Lord, den andre skytteren. Han var en sentral figur i miljøet, opptatt av regelfikleri, og appellerte dermed til de engstelige disiplene. For den andre skytteren kom organisasjonens eksistens først som et stort sjokk, men deretter så han på det som en stor mulighet. Ved å selv likvidere de to ledende figurene i Spillets Voktere for deretter å innsette den posisjonsopptatte og pliktoppfyllende men kontrollerbare The Lord i samme posisjon, ville han kunne styre alt av betydning innen norsk amerikansk fotball. Og hva i livet ville vel være større enn det? Nettopp; ingenting!
Amerikaneren selv var på mange måter å anse som en slags formildende stemme i ledelsen av dette miljøet, forklarte han Jimmy James. Han var mer hypp på å ta en øl og surfe med både egne spillere og folk fra motstanderlag i off-season enn å bruke den tiden på å overvåke klubbenes kommunikasjon for å finne ut hvem som fortjente å bli de neste på likvideringslista. Nå kunne han bidra til at det ble bedre forhold for normale folk -som han kalte det- innen sporten. Samtidig var jo den andre skytteren særdeles opptatt av regler og paragrafer uansett, så han ville kunne sørge for at de som tok snarveier fikk slite med det. Ikke gjennom å bli skutt i parkeringsanlegg og dumpet under kunstgresset på Jordal, men gjennom bøter og poengtrekk som tjente miljøet mer i lengden. De var dessuten møkk lei av at dekket på Jordal til stadighet endte opp som et lappeteppe. Når de hadde blitt kjent med Spillets Voktere sine aktiviteter, hadde forståelsen av hvorfor kunstgresset på Jordal måtte skiftes ut oftere enn noe annet kunstgress-dekke i Norge blitt…noe annerledes.
På en sær måte ga forklaringen gitt av Amerikaneren ro i sjela. Det var som om Jimmy James ikke hadde vært vitne til to separate dobbeltdrap for kun kort tid siden. Så; hva var veien videre? Jimmy James Money ventet spent på dommen.
Rykk tilbake til start
Neste skritt i det hele overrasket Jimmy James. Amerikaneren forklarte at det nå var på tide for Mr. Money å nullstille seg. Noen hypnose kunne de ikke utføre på ham – slikt fjas hadde den andre skytteren ingen tro på uansett hvor New Age-vennlig Amerikaneren var. De satset på samarbeid og overbevisning, og forklarte Jimmy James at han nå var innviet i en kunnskap få andre hadde. Sammen med dem kunne han være med på å forbedre og lege et lidende miljø hvor forbrytelsene strakk seg like langt tilbake som Jimmy James selv hadde vært i live. Faren? Ernest Money kjente ikke til drapene; han kjente til filosofien.
– «Du må ikke glemme at det gikk nesten 8 år fra faren din var her til de første drapene», forklarte den andre skytteren ham. Ernest Money kjente til at Spillets Voktere «ryddet opp» i miljøet, men hadde ikke den fjerneste anelse rundt hva det bestod i. Nå stilte han forsåvidt ikke spørsmål til det heller virket det som, så Ernest virket ikke nødvendigvis å være verdensmester i etikk. Men han var ikke fingeren på avtrekkeren – såpass ble gjort tydelig for Jimmy James.
Hva var så løsningsforslaget? Amerikaneren forklarte: «Du skal rett og slett gå tilbake til ankomsthallen med bagasjen din, melde deg i informasjonen, og vente til gutta fra Drammen plukker deg opp. Nullstill deg, og tenk at du har vært på toalettet og skal møte dem slik du opprinnelig var i ferd med å gjøre.»
Amerikaneren visste altså at Jimmy James hadde vært på toalettet. Det var imponerende for Jimmy James hvordan hver eneste gruppering han hadde truffet på i løpet av dagen hadde full kontroll på alt som hadde foregått før han møtte dem. Ville det samme gjelde Andreas og Roger fra Drammen Warriors?
– «Nei, de vet ingenting om dette». Amerikaneren smilte fra øre til øre. Jimmy James var usikker på hvorfor dette var noe å smile av, men hadde lagt merke til at hans landsmann hadde et usedvanlig bredt glis som dukket opp minst 3 ganger i minuttet.
Hva så med faren? Han ventet jo på ham på flyplassen i Salt Lake City?
– «Så lenge du ringer ham og forklarer ham at du har truffet Spillets Voktere -Guardians of the Game-, og at alt er vel, så har du løst den floka» forklarte en like smørblid Amerikaneren ham.
— — — — —
Jimmy James Money var tilbake i ankomsthallen. Han stod ved informasjonsskranken etter å ha forklart at noen muligens hadde sett etter ham. Etter 15 minutter kom Andreas og Roger halsende inn. De hadde i mellomtiden kjørt avgårde på vei mot Oslo for å levere en savnet-melding på Politihuset, men hadde heldigvis ikke kommet så langt. Hva hadde skjedd?
Jimmy James forklarte at han ikke så dem i ankomsthallen etter toalett-besøket, og hadde gått for å se ute. Der hadde han rotet seg inn i et parkeringsanlegg og fant ikke veien tilbake til ankomsthallen. Etter en stund hadde han tilfeldigvis truffet på en annen amerikaner som både kjente Gardermoen, og faktisk også kjente til Drammen Warriors! Han hadde geleidet Jimmy James tilbake til ankomsthallen.
Andreas og Roger hadde sjelden vært mer lettet. Så lettet at de ikke stilte særlig mange kritiske spørsmål til historien. Poenget var at diamanten i satsingen deres mot Norgestoppen var tilbake! Det demret også for dem hvem de hadde sett i ankomsthallen et par timer tidligere; det var jo Amerikaneren! De husket heller ikke navnet hans nå, men ansiktet med det vanvittig store gliset kjente de naturligvis igjen. Snakk om humørspreder – og nå hadde han jaggu meg reddet Drammen Warriors sin satsing for 2016 også!
Plutselig stoppet Jimmy James opp.
– «Hold on guys!», sa han. Andreas og Roger så spent på hverandre, og deretter på import-QBen deres. Hva var det nå?
– «Før jeg dro fra USA leste jeg meg opp på reglene for ligaen. Jeg la merke til at man ikke kan ha spillere fra utenfor det Europeiske økonomiske samarbeidsområdet i 1.divisjon!». Andreas og Roger så med forferdelse på hverandre. Inn i helvete; dette hadde de fullstendig glemt! Hva skulle de gjøre nå? Løsningen kom fra uventet hold:
– «No worries guys. I come prepared. I’ve managed to secure an Icelandic passport. You are now looking at Jimmur Ernestsson, your Icelandic QB for the 2016 season».
Andreas og Roger pustet lettet ut. Ikke bare hadde de fått seg en QB som de var sikre på at ville dominere på banen, men de hadde fått seg en problemløser som tok tak i ting selv og sørget for å ordne opp!
Slik gikk det til at Drammen Warriors gikk inn i 2016-sesongen med en islandsk QB.
Men, vent…
…
…
…
…
…hvem var de to skytterne som tok seg av Eigil og Alpha Romeo?
Vi røper nok ingen stor hemmelighet når vi kan fortelle at de er basert på to reelle personer i det norske amerikansk fotball-miljøet. Hvis du har svaret på hvem de to skytterne er basert på og legger det inn som en kommentar nedenfor, så kan du være den heldige vinneren av et vintage amerikansk fotball-krus fra årene når Spillets Voktere satte i gang sin aktivitet!
Fasiten publiseres som en del 4 av denne påskekrimmen om 1-2 dager 🙂
Vi gjør oppmerksom på at dette er en påskekrim, og dermed fiksjon. Enhver likhet med ekte personer og hendelser er nesten tilfeldig.