Vår idrett har mange regler. Ikke bare nok med det, det finnes flere forskjellige regelsett som gjør det enda vanskeligere å ha kontroll på hva som gjelder for de som ikke studerer reglene. Regelboken inneholder også regler som gjelder i kun noen få, noen ganger uvanlige, situasjoner. La oss se på noen eksempler!
Visste du at det er lov å…
… spenne beinkrok på ballfører?
Det er ulovlig å spenne beinkrok – men ikke mot ballfører! Det er nok dårlig teknikk, men ulovlig er det ikke. Hva er da beinkrok? Beinkrok er å «med vilje å bruke nedre delen av beinet eller foten for å hindre en motstander under knærne». Husk! Selv om det ikke er ulovlig å spenne beinkrok på ballfører, så er det ikke lov å sparke en motstander noe sted. Skulle du gjøre det, eller om du spenner beinkrok på noen som ikke er ballfører, så koster det 15 yards. Men du får skynde deg, det snakkes om å fjerne dette unntaket neste sesong. Regel 2-28, 9-1-2-c.
… velge å sparke ballen om du vinner myntkastet, men at det er dumt?
Vinneren av et myntkast kan velge ett av følgende valg: Starte som sparkende lag, starte som mottakende lag, ta førstevalget i andre omgang i stedet for nå i den første eller velge side. Det andre laget får resterende valg som fortsatt er mulige. Om laget som vinner ikke velger å forskyve sitt valg til andre omgang, så får også det tapende laget det første valget i andre omgang.
Så om du vinner myntkastet og velger å starte som sparkende lag, så vil det tapende laget automatisk bli det mottakende laget. De tapende laget får da også velge først i andre omgang og velger selvfølgelig å starte som mottakende lag, og vips; Med ditt ukloke valg har du gitt bort en gratisdrive til dine motstandere!
Tanken med å velge å sparke er som regel at om jeg sparker av i første, så sparker du av i andre, og da starter jeg som angripende lag i den andre omgangen. Men som vi har sett her, det er ikke sånn det fungerer. Regel 3-1-1.
…velge hvor på banen ballen skal plasseres?
Dette er dog en sannhet med en stor modifikasjon. Som oftest kan man ikke velge hvor ballen skal ligge – dommerne plasserer ballen i henhold til reglene, og der blir det! Men i noen situasjoner kan laget som skal starte spillet velge hvor mellom midtsonemerkene («hashmarks») ballen skal ligge.
Når har man denne muligheten? Laget som skal starte spillet kan velge sideveis plassering på et frispark (kick-off), første spill etter en touchback, på et ekstrapoengsforsøk, etter et mislykket field goal-forsøk der ballen plasseres på 20-yardlinjen og første snap i en ekstraperiode.
Det er viktig å sørge for at man forteller dommerne dette før hoveddommer har erklært ballen klar for spill. Er det blåst klart for spill så kan ballen ikke flyttes med mindre man tar en timeout (og man ikke selv har begått et regelbrudd etter ballen ble erklært klar for spill). Regel 3-1-3-d, 6-1-2-a, 8-3-2-c, 8-4-2-b-1-a, 8-6-2.
…velge yardlinje på et ekstrapoeng?
Det finnes faktisk en situasjon der det angripende laget kan velge yardlinje nesten helt fritt! På et ekstrapoengforsøk kan det angripende laget velge både sideveis plassering mellom midtsonemerkene OG på hvilken yardlinje ballen skal ligge! Men, og det er et stort men, ballen kan ikke flyttes lenger forover enn 3-yardlinjen (eller der ballen havner etter en straffeutmåling mot det forsvarende laget), men den kan flyttes lenger bak!
Hvorfor skulle man ønske å flytte ballen lenger bort fra mållinjen? Det kan for eksempel være at man skal gå for to og ønsker å gi sine pasningsmottakere mer rom. Det kan også være at man skal gjenta ekstrapoengforsøket etter et regelbrudd av det forsvarende laget, men man ønsker å snappe ballen og sparke fra samme sted som man har trent på på hver trening. Men som vi har sett tidligere, det er opp til laget å si fra til dommerne før det er for sent – dommerne spør ikke om dette. Regel 8-3-2-c, 8-3-3-b-2.
I del 2, som kommer neste uke, ser vi på flere «ukjente» regler!