En av NFLs største spillere har en kamp igjen av sin karriere, nemlig Super Bowl. Denver Broncos quarterback Peyton Manning er i så måte en kamp unna fra å bli kronet kongen av NFL. Og selv om han ikke er kronet som kongen, har han i hvertfall levd opp til kallenavnet «The Sheriff» og er dømt til å ha navnet sitt på en byste i Hall of Fame museet i Canton, Ohio for all ettertid. Så la oss se hva som gjør akkurat Peyton til en av NFLs aller beste spillere og quarterbacks.
Peyton Manning (39 år) er en Southerner fra Louisiana, en storebror fra en solid NFL-familie hvis far spilte quarterback i NFL og en lillebror som ser ut til å få en like lang NFL karriere som storebror. Som collegespiller for University of Tennessee var han storvinner av rekorder og utmerkerelser som All-American, i tillegg til å fullføre bachelor of Arts i Communication på bare tre år mot fire år som normert. Han ble draftet som #1 i 1998 draften av Indianapolis Colts, startet som rookie og gikk ikke glipp av en kamp på 13 år og sikret fire MVP titler, to Superbowl opptredener med en seier. Og da Indianapolis Colts gav slipp på ham etter en alvorlig nakkeskade begynte de fleste å avskrive ham og spekulerte om han skulle legge padsene på hyllen. Men Peyton var ikke ferdig, og to sesonger senere kunne han hanke inn sin femte NFL MVP tittel, mest av alle i NFL sin historie, og enda en Super Bowl opptreden. På søndag har han anledning til å gå ut av historien med 200 karriereseire, og enda en Super Bowl-ring.
Gjennom 16 aktive sesonger i NFL har han denne sesongen kastet til sammen mer enn ufattelige 70.000 yards, og holder NFL rekorden for antall passing yards, og antall touchdowns (539) noensinne.
Men nok om Mannings fantastiske resultater, la oss gå bak tallene og se hva som gjør Manning så god, og videre se hvilke svakheter han innehar.
NFL AM hadde en detaljert og god gjennomgang av nettopp dette temaet som vi følger opp på:
http://www.nfl.com/videos/nfl-am/0ap2000000106580/Man-2-Man-ning-Breaking-down-Peyton-Manning
Pre-snap – balanse i regnskapet
Det kan se avansert ut, men i følge boken «The art of Smart Football» har Peyton Manning gjort det enkelt for seg selv. La oss først ta en titt på statistikken:
- Peyton Manning benytter single-back formasjoner stort sett hele tiden, med unntak av i spesielle down & distance situasjoner (f.eks goal line, short yardage, 3rd & long).
- I 2014 var Manning nærmest dobbelt så mye i Shotgun / Pistol som NFL gjennomsnittet
- Så lenge kampen er åpen er Denver Broncos i no-huddle.
- Broncos varierer stort i personellbruken med alt fra to tight-ends til fire wide receivere, fra full spread til bunch formasjoner. Men egentlig er ikke forskjellene så store. Teller man antall receivere (både WR og TE) på hver side av center blir det enten 2×2 eller 3×1 formasjoner, med Manning stort sett i shotgun.
Disse fire punktene er viktige. Første og siste punkt henger sammen. Spiller man med en runningback har man fire pasningsalternativer oppe på line of scrimmage. Selv om personellgrupperinger åpner for mange forskjellige kombinasjoner, vet Manning i all enkelhet at han enten har et balansert (2×2) eller ubalansert (3×1) angrep. Utfra de to kombinasjonene kan Manning bryte ned defense. Ettersom han stort sett kjører no-huddle får han defense til å vise kortene sine tidlig og kan gjøre justeringer deretter.
Så hva ser Peyton Manning etter på defense? Dette har mange spekulert i men vi trekker frem hva vi tror er naturlig, og kanskje ikke så overraskende er det tett opp mot hva skoleboken sier man skal se etter:
- Hvis defense spiller med single safety forteller det Manning at de flytter 8 mann inn mot boksen for å være i posisjon til å stoppe løpet. I disse tilfellene velger Manning stort sett å kaste ballen.
- 7 til 8 spillere i boksen med bevegelse blant linebackerne indikerer ofte blitz. For Manning betyr dette stort sett mann-mann dekning, og Manning vil prøve å få receiverne til å strekke og utnytte mann-mot-mann situasjonen best mulig, og kaste ballen tidlig. Dette ser vi eksempler på at forsvarslagene prøver å utnytte ved å gi «falske» oppstillinger og bevegelser før snap.
- Dybden og oppstilling på cornerback, eller den spilleren som dekker #1 receiver kan indikere single coverage eller hjelp over toppen. En dyp og en nær CB kan indikere to forskjellige covertyper på hver side av banen, men i all enkelhet gir det også vekk hvor det vil eksistere mest mulig ledig «gress» eller åpent, udekket område.
- Peyton Manning starter stort sett i shotgun, hvor de aller fleste tilfellene (la oss si rundt 70% av spillene) ender i en pasning. Men i de tilfellene Manning starter under center er dette tallet snudd på hodet, med om lag 70% løp. De gjenstående 30% ender stort sett som en play action bootleg pasning. Unntaket er hvis Manning ser pre-snap at motstanderen reagerer på Manning under center og fyller boksen med forsvarsspillere. Han endrer da spillet til pasning for å utnytte en mot en situasjoner.
Favorittbildet til Peyton Manning er derimot å få stå i shotgun og se at safety forplikter seg med 8 spillere i boksen, og mann-mann dekning. Stort sett kjører Manning kombinasjonsruter på hver sin side av banen, hvor han velger side utfra rotasjonen til linebackere, eller safety sin bevegelse etter snap.
The Sheriff of Omaha
Peyton Manning er kjent for å være sjefen i angrepet. Uavhengig av hva offensive coordinator har kallet av spill, vil Peyton Manning velge det som til enhver tid ser best ut. Gjennom et sett med aktive og falske kommandoer regiserer han angrepet basert på det han ser fra sin posisjon bak center. Det er ikke uten grunn av de kaller ham «The Sheriff». Men ett ord har hengt igjen med Peyton Manning, nemlig «Omaha». Mange har prøvd å finne ut av hva «Omaha» betyr, og Manning har gjort flere forsøk på å forklare dette:
Men spøk til side, «Omaha» betyr stort sett «vær klar», eller «set» som tradisjonelt har vært bruk. Det indikerer at ballen skal snappes på første lyd etter Omaha. Men til tross for dette enkle trikset, har Manning regler for når Omaha er et falsk signal, for å prøve å trekke forsvaret i offside. Snedig, men av og til for snedig….
Mange har harsellert med Peyton Manning sitt pre-snap vokabular. Ingen liker bedre å harselere med dette enn Peyton selv:
Pasningsspillet – «Execution through simplicity»
Peyton Manning sitt spill kan virke komplekst, men pasningsspillet hans er strengt talt det motsatte. Manning holder høy nøyaktighet gjennom å gjøre spillet enkelt. Mye ligger på receivernes skulder i friheten til å gjøre gode ruter og skape separasjon fra mottakerne, men med krav til timing må både Manning og receiverne vite når ballen sendes av gårde. Manning baserer seg hovedsakelig på tre former for pasningsruter:
- Receiver option ruter når receiveren har single coverage: Dette er favoritten til Manning. Får han isolert receiverne alene med en forsvarsspiller, har han initiativet og fordelen. En option rute overlater mye til receiveren hvor han har tenkt å løpe. Det kan endten bli et vertikalt løp hvor det nærmest blir en spurt mellom receiver og forsvarsspiller, eller en raskere stop eller in/out rute, hvor receiveren prøver å bryte ned og motta ballen motsatt av hvor forsvarsspilleren går. Dette krever øvelse og timing med Manning.
- Layers: Den andre formen for pasningsruter som nok er den største andelen av pasningsruter Manning bruker er såkalte «layer» ruter. To receivere vil angripe omtrent samme område på banen, men med forskjellig dybde. Avhengig av hva forsvarsspilleren som dekker det området gjør, vil Manning velge hvilke mottaker han kaster til. Disse spillene er hurtige og trygge gjort riktig, og Manning er svært dyktig til akkurat det.
- Play-action bootleg: som allerede nevnt er det stort sett løp når Manning står under center fremfor Shotgun. Men selvfølgelig har Manning play-action bootleg løpet så bra inne, at han lurer stort sett hele forsvaret med bevegelsen sin og kaster ballen til receiver som løper motsatt vei av forsvaret. Dette spillet kommer som oftest etter et løp eller to.
Fordelen med disse pasningsrutene er at de kan kjøres fra alle former formasjoner som støtter enten 3×1 eller 2×2 personell; alt fra tre tight ends og en receiver til til 4 receivere.
Peytons hemmelige ingrediens – løpespillet
Enkelheten i pasningsspillet kommer ikke uten en pris. Forsvarslag er dyktige nok til å stenge ned rutene som Denver kommer med, hvis de får anledning. For at Manning i det hele tatt skal kunne møte forsvarsoppstillinger slik han forventer, må nemlig forsvaret spille «ærlig», det vil si at forsvaret må være beredt til å forsvare seg mot både løp og pasninger. For å få dette til er Manning avhengig av å gjøre løpespillet til mer enn bare en gimmick. Denver Broncos har i en årrekke vært toneangivende med innside og utside soneløp, hvor den offensive linjen i felleskap beveger seg i samme retning og benytter både enkelt- og dobbelblokker for å skape rom for runningbacken. Runningbacken på sin side står ganske fritt til å velge hvilke åpning han skal løpe gjennom, avhengig av blokkene som offensiv linje skaper for ham.
Selv om de fleste lag i NFL bruker samme form for løpeangrep, er disse former for løp nærmest blitt et kjennemerke for Denver Broncos. Og det er utfra de samme bevegelsene at Peyton Manning holder på ballen og ruller ut på en play-action pass; fra en forsvarers perspektiv vil de to spillene se helt identiske ut de første to sekundene.
303 sacks kommer ikke av seg selv – Peytons svakhet
Så foreløpig har vi kommentert at Peyton Manning har en presis arm, evner å ta kommandoen over hele angrepet med enkle kommandoer, og bruker løpespill for å hindre at forsvaret skal droppe for mange spillere i cover og ta vekk kombinasjonene Manning ser etter.
Peyton Manning var nemlig sacket hele 303 ganger i NFL før Super Bowl 50. Det er 1,13 ganger per kamp han har spilt, og AFC Championship kampen mot New England Patriots viste gjentakende ganger hva som skjer om ikke pasningsspillet utvikler seg slik Manning ønsker. Broncos #18 blir fort tung og treg, og et yndet mål for atletiske og raske defensive spillere.
At Manning er blitt sacket 16 ganger i år, som er lavere enn snittet fra tidligere år, kan en sterk offensiv linje ta æren for. Svakheten i år er først og fremst hos to runningbacks som ikke har sin styrke i pass protection og gang på gang viste seg å være for små i kamp mot raske defensive ends eller atletiske og aggressive linebackere.
Peyton Manning – blant de største gjennom historien
Uavhengig av hvordan Superbowl ender, vil Peyton Manning gå inn i historien som en av NFL sine beste spillere noensinne. Dette til tross for at Peyton Manning har flere tydelige svakheter: Gjør enkelte kritiske feil, treg og lite smidig i pocket og til slutt faktisk en helt gjennomsnittlig kraft i armen, som stadig er blitt svakere med årene. Styrken hans er udiskutabel: En enorm forståelse for spillet, skoleeksempel på teknikk og en ekstrem pasningspresisjon. Men etter min mening er det nettopp denne balansen mellom styrker og svakheter som gjør at Manning er blant NFL sine beste spillere: Han er ekstremt flink til å spille på sine styrker og bruke laget til å kompensere for sine svakheter. Og når Super Bowl 50 er over, står både fans og kritikere klare til å hedre en legende som takker av.
I videohyllesten under vil dere se Manning gjennomføre flere av konseptene denne artikkelen dekker: