«Starburst», «hidden ball», «hunch back»; kjært barn har mange navn og det finnes mange lure-spill i amerikansk fotball. Diskusjonene om hvilke av dem som er etisk forsvarlige går fra tid til annen, og samtidig forandres også reglene fra tid til annen. De variantene vi skal ta en kikk på i dag har en laaaang historie. La oss først begynne med noen eksempler.
Det første eksempelet er fra kickoff retur, og kjennes nok av flere under navnet ‘starburst’:
Steve Spurrier var en kreativ trener, og her ser du det samme konseptet i angrepsspillet:
Spillet fikk landsdekkende oppmerksomhet i USA for første gang når Carlisle brukte det mot storlaget Harvard i en kamp som ble overraskende jevn, og hvor Carlisle Indians til slutt tapte svært knepent, 11-12. Vi snakker om en kamp som gikk helt tilbake i 1903!
Så…hvor revolusjonerende var dette når det dukket opp i 1903? Tja; ikke særlig. Det ble trukket frem som noe nytt og spennende, men en tid senere fikk media et brev fra en tidligere student ved Cornell som kunne fortelle at nyvinningen ikke var så ny allikevel. Vi sakser fra The St.Louis Republic 12.november 1903:
Med andre ord: Detta var gjort førrr! Så er spørsmålet om det var splitter nytt i 1897-sesongen, eller om noen andre faktisk hadde vært på banen med det allerede før den tid. Det kommer vi tilbake til om litt. Først noen ord om lagene artikkelen ovenfor omtaler:
Cornell i 1897 og Carlisle i 1903 hadde en god del felles. Fremst av alt, som det noe utydelig (fordi artikkelen inneholder en feil hvor det står Cornell istedenfor Carlisle i setningen som omtaler vedkommende ved navn) går frem av artikkelen: Hovedtrener for Cornell i 1897 var legendariske Pop Warner. Hovedtrener for Carlisle i 1903? Du gjettet det: Pop Warner.
Man skulle da kanskje tro at Pop Warner fant på noe svært lurt (innen datidens regler: Ballen under skjorta hadde ikke vært helt stuerent i sin daværende form nå til dags) i 1897, og gjenbrukte det i 1903? Vel; han benyttet det i 1897 og gjenbrukte det i 1903 – det hersker det liten tvil om. Men: Første gang dette lure-spillet er dokumentert benyttet var i en kamp mellom Auburn og Vanderbilt, og da av førstnevnte lag, i 1895. Seinere i sesongen benyttet de det også mot University of Georgia. Hovedtrener hos Auburn var en mann som er like legendarisk som Pop Warner: John Heisman. Og hovedtrener for University of Georgia i 1895? Ingen ringere enn Pop Warner…
Interessant nok skulle Warner seinere i livet hevde at det var hans påfunn, noe som raskt ble tilbakevist av spilleren som utførte spillet første gang: QB Reynolds Tichenor. Sistnevnte ble blant annet sitert på følgende når ‘hidden ball’-spillets historie kom opp i flere avisartikler i 1930/31:
Samtidige kamprapporter fra den aktuelle sesongen forteller også om spillet, som her fra The Tennessean 10.november 1895:
At spill adopteres, gjenbrukes eller på andre vis finner veien inn i taktikken hos en annen trener enn der det begynte sitt liv, er ingen skandale. At Warner på et tidspunkt sent i livet hevdet det var hans kreasjon er muligens noe å rynke litt på nesen av, men samtidig – kanskje var det slik han husket det?
Sum a summarum: Dette spill-konseptets historie er i grunnen svært typisk for amerikansk fotball og taktikken vi finner i idretten vår. Det meste har blitt gjort i en eller annen variant allerede, og som med mye annet innen idéhistorie er det ikke uvanlig at flere tenker omtrent det samme omtrent samtidig. Og ikke minst; både lærer av hverandre, kopierer, stjeler litt her og der, og utvikler basert på allerede eksisterende idéer. Slik har det tilsynelatende vært siden tidenes morgen, og slik vil det nok alltid være!