Når Paul Brown og Bill Walsh holder ham frem som det største QB-talentet de noensinne så, da må man lytte. Greg Cook ble draftet som #5 i 1.runde, startet majoriteten av rookie-året, og gjorde seg på ingen måte bort.
Allikevel stusser man; statistikken røper ikke noe som tyder på en fremtidig «tidenes beste» sett med dagens øyne. Og at Paul Brown og Bill Walsh, som coachet spillere som Otto Graham, Ken Anderson, Joe Montana og Steve Young, snakker om Cook som den med størst potensiale? Det er sjokkerende.
I januar 2012 døde Greg Cook. Seinere i 2012 slapp NFL Films denne dokumentaren, som gir deg et innblikk i hvem han var, og hva han stod for som spiller. Den tar også en kikk på et liv i etterkant av årene i NFL som nok ikke var like lett alltid [NB! Saken fortsetter under filmen]:
Et paradoks er at Greg Cook sin skade som gjorde karrieren hans så kort, også hadde en rekke andre effekter. Det som vi i dag kjenner som ‘West Coast Offense‘ ble for eksempel kokt sammen av Paul Brown og (særlig) Bill Walsh for å kompensere for manglene til backup-QBen som overtok for Greg Cook, nemlig Virgil Carter.
Cook forsøkte et comeback i 1973, men det ble med forsøket. Deretter la han opp, og begynte på et liv som i dokumentaren tegnes som ganske dystert. Han var imidlertid en kreativ sjel som malte bilder, og ut fra malerkunsten å bedømme var ikke alt trist og leit – og han manglet definitivt ikke talent på andre arenaer enn fotball-banen heller!