Etter en karriere på ca. 15 år har QB Alex Smith valgt å legge padsene på hylla for godt. Smith, som fikk en sendrektig start på karrieren og et par alvorlige skader underveis avsluttet sin siste sesong i 2020 med å bli kåret til NFLs comeback player of the year.
Alex Smith ble draftet av San Francisco 49ers med det aller første valget i 1.runde 2005. Han kom da inn i et 49ers-lag som hadde slitt med å finne suksess etter årene med Joe Montana, Steve Young og Jeff Garcia. Et par-tre år med spillere som Ken Dorsey og Tim Rattay på QB-posisjonen hadde ikke gitt laget det man trengte, og Smith var det nye håpet. Det gikk ikke spesielt bra, og Alex Smith ble delvis et offer for omstendighetene, delvis et offer for manglende prestasjoner. Han fikk spilletid, spesielt i 2006-sesongen hvor undertegnede fikk gleden av å se ham fra sidelinjen og tribunen en regntung dag i Seattle som endte med 24-14 seier for Alex Smith, Frank Gore & co. etter en 4.periode hvor San Francisco scorte 21 poeng i et flott comeback.
Årene med Mike Nolan som hovedtrener i 49ers var alt i alt ikke noe å rope hurra for, ei heller for Smith som ble faset mer ut i 2007 og gikk skadet hele 2008. I 2009 fikk han igjen muligheten, da under Mike Singletary. Heller ikke det ble noe særlig bra, hverken for Smith eller 49ers. Han var nå for lengst sett på som en «draft bust» som leverte middelmådig og var del av problemet hos San Francisco 49ers, ikke løsningen.
Det skulle snu i 2011 når Jim Harbaugh kom inn som hovedtrener og omtrent over natten fikk snudd 49ers fra et sunket skip til et virkelig sterkt lag med 13 seiere og 3 tap. Alex Smith startet samtlige kamper på QB, og noen av prestasjonene var langt mer uforglemmelige enn statistikken kanskje kan se ut som i etterkant. Det er ofte slik. Den kanskje aller mest minneverdige kampen var 36-32 seieren over Super Bowl-mesterne fra 2 år før, New Orleans Saints, hvor Smith løp en naked bootleg 28 yards til touchdown. Spillet var fantastisk, kampen var fantastisk, Vernon Davis gråt av glede, og fremtiden så lys ut for både laget og Smith. Det ble riktignok tap i conference championship mot et New York Giants som på sin side ville gå videre til å vinne Super Bowl.
Jim Harbaugh var en fantastisk spennende trener når han kom inn for 49ers, og han fikk resultater. Men en av de tingene han måtte gjøre i 2012 var å slenge Colin Kaepernick inn på QB når Alex Smith gikk ned med skade mens laget var 6-2 midtveis i sesongen. I sesongens ene uavgjorte kamp for 49ers byttet de ut en skadet Smith med et ganske så ubeskrevet blad i Kaepernick. Harbaugh fant frem til den mest effektive måten å benytte Kaepernicks betydelige talent med beina i tillegg til et ganske bra talent med armen, og en ny legende var født. Dermed ble det ikke rett frem for Alex Smith å komme seg tilbake som startende QB når han var klar igjen. Colin Kaepernick var den som fikk fullføre sesongen på QB, og det var en klar suksess som endte i gå hele veien til Super Bowl. Der ble det riktignok tap for Baltimore Ravens, men det så ikke mørkt ut av den grunn (pun intended, for de som husker kampen).
49ers hadde nå en situasjon hvor man gikk inn i 2013-sesongen med en QB-kontrovers og to spillere som begge burde starte. Det løste klubben gjennom å sende Alex Smith til Kansas City Chiefs i slutten av februar for to draft-valg. Sett i ettertid er det ikke sikkert at det valget var så bra. For Smith sin del ble det egentlig ganske så bra; han landet hos et Chiefs-lag som hadde fått Andy Reid ved roret og dermed en meget kapabel trener som ga Smith nøklene til et angrep som gjorde sine saker bra de påfølgende årene. De påfølgende fem sesongene starter Alex Smith 15 av 16 kamper for Kansas City Chiefs med unntak av 2015 hvor han starter samtlige 16 av 16. Laget bet godt fra seg, og Smith leverte varene som samtidig ga ham mulighet til 3 Pro Bowl-opptredener – de 3 han endte opp med i løpet av karrieren.
2017-sesongen skulle bli Smith sin beste rent statistisk sett. Det går fint an å argumentere for at han nå, midt i 30-årene, var på sitt aller beste i NFL-karrieren. Samtidig hadde Kansas City Chiefs draftet en ung quarterback ved navn Patrick Mahomes, og tiden hadde kommet for å satse på dette nye kortet fremfor en aldrende Alex Smith. Tidlig i 2018 handlet de ham derfor vekk til Washington Redskins for CB Kendall Fuller og et draftvalg.
Javel; nytt lag, men etter en svært god sesong. Der og da så det ut som om Washington hadde gjort et varp, og Kansas City hadde nok en mistanke om at de uansett hadde fremtiden i denne Mahomes-fyren. Dessverre skulle det ikke bli en fortsettelse av det slaget man hadde kunne håpet på for hverken Washington eller Alex Smith. Spesielt ikke Smith.
Etter 10 kamper som starter for sitt nye lag ble Alex Smith skadet. En alvorlig skade med brudd i leggen var ille nok, men en infeksjon etter den påfølgende operasjonen ble livstruende og krevde 17 påfølgende operasjoner for en spiller som man på det tidspunktet ikke så for seg at noen gang kunne være på banen igjen. Ikke at det var viktig; det stod altså om livet for Alex Smith og det er som regel viktigere når alt kommer til alt.
Mye er skrevet og sagt om denne skaden. For Alex Smith, fotballspilleren, betydde det at hele 2019-sesongen forsvant i sykdom og opptrening. Når man i tiden før både har vært nær døden og minst like nær amputasjon så er opptrening i seg selv en enorm seier. Men Alex Smith ville mer. Han ville tilbake på banen.
Slik skulle det da også bli. I 2020 var det duket for QB Alex Smith hos Washington Football Team. I det øyeblikket han stilte bak center i uke 5 var det egentlig opplest og vedtatt hvem som fortjente prisen som NFLs Comeback Player of the Year 2020. Totalt ble det 6 kamper som starter, hvorav 5 endte med seier, for Alex Smith i hans aller siste sesong. Noen gjentatte problemer med leggen skapte bekymring og forhindret spilletid helt på tampen av sesongen, men det var utvilsomt et strålende sisteinntrykk Alex Smith fikk gjort som spiller.
Karrieren til Alex Smith inneholdt oppturer, nedturer, og det meste innimellom. Noen Super Bowl-seiere ble det ikke, noen Pro Football Hall of Fame-karriere er det neppe med mindre han kommer inn som veteran-valg et godt stykke inn i fremtiden. Men det har neppe noe som helst for seg å kategorisere ham som et «draft bust» slik han ble noen år inn i karrieren. Smith produserte tvert i mot meget bra karrieren sett under ett, men ikke på et høyt nok nivå med nok suksess til at det helt når opp til de store. Bedre enn journeyman? Jeg vil si ja – et klart ja. Han føyer seg inn i rekken av spillere som vil bli husket for å være solide, om enn ikke alltid spektakulære. Jeg kommer ihvertfall alltid til å huske hans naked bootleg mot New Orleans Saints i 2011. Der og da, i det øyeblikket, var det ingenting som ga mer lykke – og det er hva heltene våre på banen kan gi oss som fans i sine beste stunder.
Tusen takk, Alex Smith!