Etter 14 sesonger i NFL er karrieren slutt for en av ligaens mest markante og også på mange måter polariserende quarterbacks i nyere tid – Tony Romo legger opp. Han vil etter sigende ta over jobben som kommentator i CBS etter Phil Simms.
Det var ikke så mye oppmerksomhet eller interesse rundt Romo da han først kom inn i ligaen i 2003. Han hadde riktignok spilt riktig så bra fotball for Eastern Illinois, men siden den skolen er en FCS-skole ble Romo lett avskrevet med at motstanden hans ikke hadde vært av det ypperste laget. Romo gikk dermed uvalgt gjennom draften. I 2003-draften ble forøvrig hele 13 quarterbacks valgt, og kun én av dem, Carson Palmer, kan hevde å ha hatt en karriere som i det hele tatt ligner på Romo sin.
Heldigvis for Romo, og for NFL, var det to trenere i ligaen som også hadde en fortid i Eastern Illinois og som dermed hadde lagt merke til hans store talent. De to var Denver Broncos’ hovedtrener Mike Shanahan og Dallas Cowboys’ quarterbacktrener Sean Payton. Både Shanahan og Payton forsøkte å få Romo til å signere for sine respektive klubber, og Payton trakk til slutt det lengste strået da Romo ble en Cowboy.
De første tre årene i Cowboys var, som det ofte er for udraftede quarterbacks, lite bemerkelsesverdige for Romo. Han gikk gjennom 2003-, 04- og 05-sesongen som nr. 3 eller 2 på Cowboys depth-chart og kastet ikke en eneste pasning. Riktignok var han på banen i løpet av kampene som holder på field goal-forsøk, men det var ikke evnene hans som holder som skulle gjøre han til en stjerne i ligaen. Ingen spilletid til tross, Romo fikk vist potensialet sitt i pre-season og på treningsfeltet, og da Sean Payton før 2006-sesongen dro fra Dallas til New Orleans Saints for å bli hovedtrener forsøkte han å få med seg Romo som sin quarterback. Romo var klar for å bli en starter i NFL, men Cowboys-eier Jerry Jones ønsket å beholde ham i Dallas og Saints klarte ikke å gi et godt nok tilbud. Dermed endte forøvrig Payton og Saints opp med å gå for Drew Brees i stedet, i det som er en av NFL-historiens store «what if»-scenarioer.
Etter seks kamper i 2006-sesongen tok Tony Romo over som starting quarterback i Dallas Cowboys, en posisjon han skulle bekle helt frem til 2015, kun avbrutt av enkelte skader. I løpet av tiden i Cowboys ledet han laget til fire sluttspillopptredener og tok seg selv til fire pro bowls. Han kastet for flere yards og flere touchdowns enn noen annen Cowboys-quarterback i historien. Han har den fjerde beste passer ratingen i historien, uavhengig av lag. Romo har også vist seg å være det media og fans ofte liker å kalle «clutch», altså en spiller med evnen til å storspille når det gjelder som mest. Han er faktisk, målt ut fra passer rating, tidenes beste quarterback i fjerde kvarter, og i desember 2014 hadde han den beste individuelle desembermåneden av noen quarterback noensinne. Til tross for alt dette vil Romo ende opp med å bli stemplet av mange som en som ikke fikk det til, en som rotet det til når det gjaldt som mest.
Til tross for alt av hans storspill vil nemlig Romos karriere for alltid bli forbundet med noen skikkelig triste og hjerteskjærende øyeblikk. 2006-sesongen, der han tok over laget halvveis i sesongen og førte dem til sluttspillet, endte i et knepent sluttspilltap mot Seattle. Med kun et minutt igjen av kampen ledet Seattle med 1 poeng, men Cowboys hadde ballen like ved Seattles målsone. Alt Cowboys trengte var et enkelt field goal for å vinne kampen, men Romo klarte på komisk vis å rote til holden på field goal-forsøket og dermed endte kampen i tap. Bildet av en skuffet Romo sittende på gresset etter sluttspilltapet i hans første sesong som starter har for all tid etter hengt ved ham.
Året etter var Cowboys igjen i sluttspillet. Denne gang som 1. seed i NFC etter en fantastisk sesong. Det året ble det igjen tap på første forsøk, denne gang mot divisjonsrivalene New York Giants. I en jevn kamp hadde Cowboys ballen på slutten av kampen og trengte en touchdown for å vinne. Romo kastet en pasning inn i målsonen, men den ble fanget opp av en Giants-forsvarer, Romos eneste interception i kampen. Giants vant og etter kampen ble det stilt spørsmål rundt Romos rolle i tapet. Kampen huskes kanskje best for Cowboys-receiveren Terrell Owens’ følelsesladede intervju etter kampen der han mente at det var urettferdig å skylde på Romo og der han sa de berømte ordene – «that’s my quarterback».
Årene 2011, 12 og 13 var også vanskelige for Romo. I tre år på rad gikk Cowboys inn i Uke 17 med 8 seiere og 7 tap og en posisjon der en seier ville sende dem til sluttspillet. Tre ganger endte det i tap, i tur og orden for divisjonsrivalene Giants, Redskins og Eagles. Det ble en opplyst og vedtatt sannhet at Cowboys var laget som aldri fikk det til når det gjaldt som mest. Romos gode statistikker til tross, laget hans kom seg aldri over kneika, og Romo ble gitt skylden av mange (selv i 2013, da han på grunn av skade ikke en gang spilte i den siste kampen det året).
Den kanskje mest Romoaktige kampen av alle Romos kamper, dog, og den som best illustrerer den utakknemlige situasjonen det kan være å være quarterback for Amerikas mest fulgte lag, var kampen hans mot Broncos i Uke 5 av 2013. Peyton Manning og Tony Romo hadde en scoringsfest uten like der begge lag byttet på å knuse hverandres forsvar. Da kampen var over hadde Broncos vunnet 51-48. Romo hadde en nær sagt perfekt kamp, med 506 yards og 5 touchdowns. Dessverre hadde han også interceptionen som avgjorde kampen. Med 2 minutter igjen av kampen kastet han en interception på sin egen banehalvdel på stillingen 48-48. Broncos fikk ballen tilbake og sparket det avgjørende field goalet. Cowboys tapte kampen.
Man kan huske Romo som mannen som kastet over 500 yards og 5 touchdowns i løpet av kampen, men som ikke fikk særlig med hjelp fra et heller svakt forsvar, men mange velger å huske Romo som mannen som tapte kampen ved å kaste en dårlig interception, mens de glemmer alt som skjedde opp til det punktet. Romos ettermæle vil for alltid bli trukket ned av de som velger å fokusere utelukkende på det negative. Kanskje kan han, nå som han selv går inn i media, hjelpe til å sette fokus på også de positive øyeblikkene i karrierene til de spillerne han skal snakke om.
Vi takker Tony Romo for en minneverdig NFL-karriere og ønsker ham lykke til som kommentator!