Vi er bare noen dager unna kick-off av Eliteserien 2015, en eliteserie vi har store forventninger til. Selvfølgelig begynte serien katastrofalt ved at Kristiansand Gladiators trakk seg fra seriespill og det står 5 lag igjen i den øverste serien. Til gjengjeld ser vi, etter å ha intervjuet alle lagene og fulgt dem i oppladningen, at vi står foran en av de jevneste seriene på lang tid, både i topp og bunn. Og det sier litt når vi vet hvor jevn toppserien har vært siden 2012.
Kanskje noe av det vi vil merke mest til er de nye importreglene. For nå er det ikke først og fremst ved antall amerik… unnskyld… ikke-europeere grensen først og fremst går, men ved antall profesjonelle spillere. Det vil si at alle lag kan ha likt antall spillere de betaler for å spille for seg, enten det er Nordmenn, Europeere, dobbelt-pass bærere eller Amerikanere. Etter min mening er dette en fornuftig vridning. Begrensning på antall profesjonelle spillere kan begrense pengebruken i Norsk amerikansk fotball, gjøre forholdene til sportslig suksess likere for alle og sette større krav til egenproduserte spillere. Samtidig er ikke reglene strengere enn at vi fortsatt vil se utenlandsk kvalitet løfte nivået i Norge. De nye importreglene er vår salary-cap regel som, i tillegg til andre krav, vil bidra til økt og bærekraftig vekst blant lagene våre. For allerede i år vil ligaen være langt mindre importbasert og vi vil gjerne se enda flere Norske spillere slå gjennom.
Lagene:
Vålerenga Trolls tviholder på filosofien om å være importfri. Og i år er det en enda mer riktig beskrivelse enn før; de betaler ingen spillere for å spille for seg. Men er det nok til å ta et steg opp? Vil et helnorsk angrep kunne true forsvar forankret med topp importspillere?
Nidaros Domers: QB Dustin Hawke Willingham er tilbake, noe som er en garanti for mye bra og moro fotball. Det hjelper også lokale spillere som WR Nicolai Nøstrud og RB Sondre Vik Furuseth til å skinne. Domers omtaler selv årets sesong som et lags 2.år med mye kontinuitet fra i fjor. Men er de sterke nok til å ta steget opp fra bunnplasseringen i fjor? Hva har de gjort for å forsterke et forsvar som virkelig trengte hjelp i fjor?
Oslo Vikings har hentet Derek Mann tilbake for 3. gang på quarterback. Men hvem skal ta i mot pasningene?. At de i tillegg henter Miguel Bergey som linebacker henger sammen med behovet om å styrke fysikken i forsvaret – i fjor ble de regelrett løpt over av Eidsvoll. Vil vi se et me fysisk og samspilt Oslo Vikings i år?
I likhet med Oslo Vikings har ikke Eidsvoll 1814s fylt opp importkvoten sin, men har likevel hentet to ekstremt viktige nøkkelspillere i RB Aaron Harris som nesten kan tolkes som en grovkopi av Kristin James fra i fjor, og LB Riley Bowen som returnerer for 3. året. Eidsvoll vet hva de får. Men er samme oppskrift som foregående årene det som skal til for å hente hjem gullet til Eidsvoll? Eller vil vi se en stilendring i årets utgave med den nye hovedtreneren John Pate?
Til slutt har vi Lura Bulls som henter 4 importer. De amerikanske importene til Lura er de klart mest meritterte importene med spillererfaring fra toppnivå i amerikansk universitetsfotball, samt treningsleir for NFL lag. Lura satser sterkt på en god plassering i år men det bekymrer at laget har såpass stor grad av utskiftning og begrenset med rekruttering fra juniorrekker. Men greier Bulls å få ut potensiale i laget med det som virker som en godt sammensatt trenerstab som holder sesonen gjennom i år? Spørsmålet som umiddelbart følger er om det Sandneslaget gjør er bærekraftig eller om de i løpet av et år eller to vil lide samme skjebne som først Bergen Storm og så Kristiansand Gladiators. Vi håper selvfølgelig ikke det men er sikkert på at tørsten etter Rogaland sitt første gull i amerikansk fotball siden U-19 i 1997 da Sandnes Oilers vant NM uten å slippe inn et eneste poeng.
Dette var en liten smakebit på hva vi har i vente. Vi har pratet med alle lagene og vi vil gi en detaljert presentasjon av hvert lag i dagene som kommer. Nytt for året er at vi gir hvert lag en subjektiv karakter innenfor forskjellige kategorier. Skalaen er som følger:
– F: Kategorien er ikke representert hos laget og får stryk.
– D: Laget vil bare unntaksvis greie å fungere innenfor kategorien.
– C: Laget vil fungere innen kategorien men med begresninger
– B: Laget vil fungere bra innen kategorien uten stor oppside eller nedside
– A: Laget vil fungere svært bra innen kategorien med stor oppside.
I tillegg vil hver karakter kunne motta både minus (-) og pluss (+)
Lesere vil nok være både enig og uenig med karakterene lagene har fått. Det er helt greit og vi håper det bidrar til engasjement. Vi sitter på utsiden og ser inn, ser selvfølgelig ikke alt som foregår i alle lag, og vi synser så godt det lar seg gjøre. Til kritikerne vil vi bare si: Motbevis oss på banen!
Så vil det si at det det høyest rangerte laget vinner serien, og det dårligst rangerte laget ender opp som #5? Ikke nødvendigvis. Etter alle lagpresentasjonene går vi gjennom sesongen, det vil si kampoppsettet, bruker oppbygd kunnskap om hvert lag, og spår utfallet av serien. Ettersom noen lag møter hverandre to ganger, og andre lag en gang, kan serieoppsettet påvirke utfallet. Vi vet også at det er tider på året enkelte lag gjør det bedre enn andre: Domers har for eksempel historisk mange studenter og får en del frafall under eksamensperioden, mens Bulls har mange nye spillere og setter sammen noe som kan være en utfordring tidlig i serien.
Uansett, vi håper dere gleder dere like mye som oss. Vi kan si såpass at i morgen vil dere få lagpresentasjon av de to antatt svakeste lagene i årets serie, to lag som naturlig vil kjempe mot hverandre om å oppnå den siste sluttspillplassen.
Dagen etter presenterer vi laget som sannsynligvis vil bli årets middelhavsfarer, og deretter presenteres de to sterkeste kandidatene til topplassering og hjemmebanefordel i sluttspillet.
Følg med!