De fleste som har vært med i norsk amerikansk fotball i noen år har et nostalgisk forhold til U19. I mange år var U19 det eneste tilgjengelige juniortilbudet, og mange av dagens klubbledere, forbundsengasjerte, trenere og sider-om-amerikansk-fotball-redaktører fikk sin debut på dette nivået. Det er nærmeste norske fotballgubber kommer å dra en Al Bundy og snakke om glandsdagene som RB for Polk High. Men det er på tide å si at nok er nok.
Artikkelen er oppdatert. Korrigeringer i kursiv.
I skrivende stund er vi ferdigspilt med runde 2 av U19 sesongen 2017. Allerede med 5 serierunder igjen er det relativt uproblematisk å spå både hvem som spiller finale og hvem som vinner. På seks spilte kamper har vi en gjennomsnittlig målforskjell på 44,2 poeng. Tar vi bort den ENE jevne kampen som ble spilt (Bulls-Domers 28-20) så er målforskjellen på 51,4 poeng. På 5 kamper. Selvsagt er dette beregnet utfra et noe begrenset tallmateriale rent statistisk, og vi vil nok få nyansert dette bildet noe ettersom sesongen skrider frem. Det er derimot ikke gitt at tallene vil jevne seg ut nevneverdig. Store tall var vi ikke ukjente med i fjorårets sesong heller. Men hittil har det vært verre enn på lenge.
U19 har gjennom flere år vist en nedadgående kurve i antall lag. Gjennom flere år har det blitt færre og færre klubber som har meldt på lag til U19. Dette bestemte forbundet seg for å gjøre noe med før sesongen 2016, da det ble avgjort at U19 fremover skulle spilles som 9-manns fotball. Isolert sett en logisk beslutning, om man ser på den historisk store tilvekst 9-manns har gitt i antall lag på lavere nivåer (U17 og U15 samt D2).
Men likefullt var det noe som skurret når det kom til å ta samme grep for U19. Delvis fordi U19 var av forbundet definert som «topp»idrett (som eneste serie utover Eliteserien) og en tilrettelegging for flere lag for kun å ha flere lag ikke harmonerte entydig med dette målet. Således ville nok en ren nivåinndeling vært å foretrekke, på linje med det vi har på senior, med 11-manns på toppen og 9-manns rett under. Men, som noen da sikkert tenkte, risikoen for at «alle» meldte på 9-manns var nok kraftig overhengende om man legger til grunn tilleggskravene et 11-manns lag gir en klubb i form av antall spillere, dommerkrav osv. Så den var nesten gitt.
Neste forslag: hva med å opprettholde 9-manns, og så nivåinndele lagene derfra? Argumentet der var nok på linje med at om man melder på 6 lag, vil to divisjoner på 3 lag hver bli fryktelig sårbart om et lag skulle trekke seg. Og det blir det jo.
Sett at man plutselig skulle få en massiv påmelding av lag og ende opp med hele 8 lag i serie (se nå bort fra at akkurat det ikke har skjedd siden 2009), kunne man hatt 2 divisjoner på 4 lag hver, og da snakker vi serie! Joda – men hvem skulle da vært lag nr 4 i den «øverste» divisjonen?
Tradisjonelt har U19 vært dominert av klubbene som også har lag i Eliteserien. Med andre ord ville nok Vikings, Trolls, 1814s storkosa seg med jevne(re) kamper dem imellom – men hvem skulle lag nr 4 ha vært? Hvilken klubb ved sine fulle fem ville gått inn i en slik (eller tilsvarende) divisjon med åpne øyne? Svaret ga nok seg selv, så løsningen ble å ikke ta stilling til noe. Flat serie der alle møter alle. Enkelt og greit. Og fullstendig ødeleggende.
Det paradoksale er at klubbene selv ikke har tatt innover seg at U19 nå skulle være et breddeprogram for amerikansk fotball i Norge. Et breddeprogram der en ny klubb kan konkurrere mot en etablert klubb på like vilkår. Der Gjøvik Swans nå kan få gleden av å tape mot både 1814s og Trolls med samlet målforskjell på 119-18. Sikkert kjempemotiverende for de spillerne på sikt. På begge sider.
Så nivået tatt i betraktning er det ingen overraskelse at klubber med noenlunde felles geografisk nedslagsfelt velger å slå seg sammen for å kunne jevne ut den reelle kvalitetsforskjellen det er mellom lagene på U19. Det er tvert i mot meget forståelig. Strength in numbers osv. Konsekvensen av dette er da blitt samarbeidsavtaler som ikke bare innebærer det tradisjonelle samarbeidet mellom 2 mindre klubber som stiller et større lag av normalstørrelse, nå er det både 3 og 4 klubber som samarbeider om å stille lag! Hvilket igjen er helt forståelig, om alternativet er å tape alle kamper med 100 poeng eller trekke laget halvveis og få saftig bot. Men når man da skaper et østlandsmonster som stiller til bortekamp i Bergensområdet med nesten 50 30 spillere så er det vanskelig å se hvordan dette bidrar til å gi oss flere lag i en U19 serie. Legger man til grunn et meget forsiktig anslag som tilsier at 10% av laget ble igjen hjemme så har man 55 33 spillere på roster. Hvilket i Norge er 3 2 lag. Kan man på forbundsnivå mene at dette bidrar til flere lag i U19 serie? Og hvis hensikten med 9-manns var at flere klubber skulle stille lag, hvorfor godkjenne samarbeidsavtaler og overganger mellom 4 klubber, der en av de 4 er Norges største klubb?!
Det er på tide å innse at U19 har løpt fra oss. Fra å være det eneste juniortilbudet i Norge (og internasjonalt i Europa) har vi nå fått vesentlig større og konkurransedyktige serier i særdeleshet på U17 og tendenser på U15. All ære til både klubber og forbund for det. U19 er i stor grad blitt redusert til lekestue for lagene der halve rosteren deltok i Eliteserie på vårparten. Med andre ord skal det godt gjøres å kalle dette for utviklende for de spillerne. Selv om vi gjerne forestiller oss at det kan motivere en ung backup å glede seg til høsten for litt spilletid.
Ei heller kan U19 lenger kalles en toppserie, da nivået i bånn rett og slett er for langt unna toppen – hvilket gir oss kun et definisjonsalternativ igjen: breddeidrett. Som tallene også har vist over flere år – ikke er det bredde lenger heller. Lagene er for få og nivået for spredt.
Så hva foreslår vi som et alternativ? Egentlig ingenting – utover å skifte fokuset på yngre nivåer. Men et forslag kan vurderes:
Forbundet og klubbene i Eliteserie og D1 skal i høst ta stilling til hvorvidt de øverste seniorseriene skal strekkes på begge sider av sommerferien for at serieoppsett skal fungere bedre med tanke på at det ikke går opp med antall dommere pr nå. Dette vil nok adresseres i en annen artikkel, men om man ser bort fra at det tilsvarer å rygge inn i fremtiden ser vi heller for oss en fremtid der de yngre nivåer spilles både vår og høst (verken U17 eller U15 er spesielt utfordret av være seg militærtjeneste eller flytting ifm studier), og der spillere over 17 heller tilbys en rekrutteringsserie på høsten lik hvordan klubbene gjør det den dag i dag med regionale serier, treningskamper, 8-manns ligaer og tilsvarende når vårsesongen er slutt. På våren har de allerede et tilbud. Det heter senior.