I første del av artikkelserien om taktikk i nimannsfotball, slo jeg fast at angrepsspill er enklere i nimannsfotball enn i ellevemannsfotball fordi hver enkelt forsvarsspiller må dekke større rom i nimannsfotball. Den åpenbare slutningen er dermed at det er vanskeligere å spille forsvar i nimannsfotball enn i ellevemannsfotball. Selv om utfordringen forsvarsspillere dermed står ovenfor er stor, er det langt fra umulig å spille godt forsvar. I denne artikkelen kommer jeg til å diskutere noen valg forsvarstrenere står ovenfor.
Jeg vil anslå at det taktiske i denne artikkelen ikke er like lettfattelig som i forrige artikkel. Ta derfor gjerne kontakt om du ønsker nærmere avklaringer.
Hvem skal ut?
Mens valget er tatt for angrepet – to offensive linjemenn skal ut – står forvarstreneren helt fritt til å velge hvilke to posisjoner som må vike i overgangen fra ellevemanns- til nimannsfotball. Her er det flere veier til Rom, men de fleste lag velger enten å spille med en tomanns- eller tremannslinje. Jeg opplever det å lage defensive fronter i nimannsfotball som den tankeøvelsen som krever mest kreativitet som forsvarstrener. Når jeg har designet mine forsvarsfronter, har jeg forsøkt å oversette ellevemannskonsepter til nimannskonsepter. Forrige gang vi deltok i seriespill hadde vi i realiteten tre forsvarsspill: 2-2 Cover 3 og en soneblitz med utgangspunkt i samme front, samt en tilpasning til Trips som også fungerte mot Empty. For å skape fronten hadde jeg blandet 4-3- og 4-2-5-prinsipper og og stilte ellers opp i henhold til Under-prinsipper. Jeg gjorde følgende:
- Fjernet de to defensive endene for å komme ned til ni spillere.
- Stilte opp de to gjenværende linjespillerne i henhold til Under-prinsipper (3-tech til weakside).
- Blandet 4-2-5 og 4-3 ved å gjøre weakside linebacker til en ren DB (weakside safety i 4-2-5), samtidig som jeg ga MLB ansvar for to gap – weakside A og strongside B (4-3).
- Gjorde strongside linebacker til en C-gap forsvarer som skulle stille opp på utsideskulderen til (strongside) TE i henhold til 4-3 Under-prinsipper.
Diagrammene under viser hvordan vi stort sett stilte opp.
Fos oss var alltid strongside siden TE stilte opp til. Dette hadde med å gjøre at vi prioriterte å stoppe løpespill mer enn pasningsspill. Hybridspilleren (strongside linebacker) stilte alltid opp til vår utpekte strongside.
I diagrammet ovenfor stiller motstanderen opp uten tight end. I en slik situasjon får hybridspilleren en friere oppstillingsplass, men hen må fremdeles stille opp til vår utpekte strongside. Når antall tight ends i en angrepsformasjon var lik, var det den sesongen siden med størst antall berettigede mottakere som var strongside.
Siden det også her er likt antall tight ends, er strongside siden med størst antall berettigede mottakere. Da vi møtte femmannslinjer, hadde vi som plan å utvide weakside DE fra en 3-teknikk til en fire-teknikk. DE hadde fortsatt ansvar for weakside B-gap, men vi utvidet han, slik at han ville være i en bedre posisjon til å hjelpe oss mot utsideløp.
For min egen del har valget om antall defensive linjespillere først og fremst handlet om hvilken type coverage vi har ønsket å spille. Mine lag har stort sett spilt en variant av Cover 3. Til det har jeg hatt behov for syv soneforsvarere, noe som har gitt meg to rene defensive linjemenn. Når vi har sendt en tredje rusher, har vi alltid sendt en av innsidelinebackerne (middle og strongside linebacker), og med det laget vi en soneblitz. Den av linebackerne som ikke blitzet, dekket deler av den andres ansvar i coverage. Flat-forsvareren til den siden som blitzet, ble da en SCIF-forsvarer, og dekket med det resten av den blitzende linebackerens ansvar i coverage i Cover 3.
Innover eller utover?
Da TSI Trailblazers spilte mot Drammen Warriors i 2018, var det tydelig at Drammen hadde studert kampfilmen og forberedt seg godt, for de var mer enn klare for å stoppe vår versjon av Lead Toss, som hadde gitt andre motstandere problemer tidligere i sesongen. Planen deres så ut til å være å holde oss i boksen. For å få til dette, sendte de DE lynkjapt vertikalt inn i bakfeltet så snart hvert spill startet. Dette hadde god effekt og hindret oss i stor grad fra å nå utsiden. Drammenserne sperret oss, helt enkelt, inn i den defensive boksen vår, slik at de deretter kunne stoppe det begrensede løpespillet vårt med et stort antall spillere. Dette kan være en effektiv måte å organisere løpsforsvaret på.
En annen metode går ut på å tvinge løpespillet lengre ut mot sidelinjen. I 2018 var WS og SS (flat-forsvarerne) ansvarlige for å tvinge løpespill innover i banen. Disse spillerne stilte opp på utsideskulderen av slot receiverne, eller fem yards på utsiden av ytterste mann på den offensive linjen dersom motstanderne ikke hadde en slot receiver. Med unntak av FS, hadde alle spillerne på innsiden av WS og SS som ansvar å jage løpespill utover i banen. Mellom den ytterste jagende spilleren og WS/SS ville det oppstå en gang, og gangen hadde FS som ansvar å fylle. Ofte var det enten FS eller WS/SS som gjorde taklingen. Det er generelt en god idé at den som får ansvar for flat-området også er den som får ansvar for å tvinge løpespill innover i banen.
Prioritert personell
Man ønsker selvfølgelig dyktige spillere i alle posisjoner, men om du må gjemme noen, er fieldside cornerback i et Cover 3-forsvar et godt sted å gjemme en spiller. Å kaste dypt mot sidelinjen til fieldside er et lengre kast enn mange quarterbacker behersker. Når det er sagt, kan man også fort gå på en smell om man først møter på en quarterback med tilstrekkelig rekkevidde og treffsikkerhet.
Jeg har tro på å bygge lag fra innsiden til utsiden. Jo oftere en posisjon kommer til å være nær ballen, jo bedre bør spilleren være. Er man svak opp midten, vil man uansett bli utnyttet av angrepets løpespill. Hvordan man disponerer laget posisjonsmessig bør ha sammenheng med hva man prøver å oppnå. Dette prioriterte jeg i 2018:
- Jeg prioriterte at WS, SS og FS skulle være gode taklere og dyktige spillere, siden de ville spille en kritisk rolle både mot pasnings- og løpespill.
- Jeg ønsket å gi motstandernes TE juling med vår strongside linebacker. Mange lag løper til siden TE står oppstilt, og vi ønsket å dominere C-gapet. Jeg er overbevist om at vår mann, Carl-Christian Heffermehl kunne ha startet i Eliteserien den sesongen, så han var rimelig dominant i andre divisjon.
- Vi trengte rutine og spillforståelse i vår middle linebacker, siden han skulle ha ansvar for to gap samtidig. Det var også middle linebackeren som hadde ansvar for å utpeke en strongside.
Hva er den grunnleggende planen bak ditt forsvar, og hvordan dikterer planen hvordan du og laget ditt bør disponere sitt personell?